You again? 1

Da er den her. Den nye historien min, kalt You again? De første delene kommer ikke til å være spennende, men spenningen kommer etter hvert. Denne historien kommer jeg til å ta mer på alvor, og den kommer til å bli bedre. Håper dere liker den! :)


<<God måren elever.>> Sa den sure mattelæreren min da hun kom inn i klasserommet. <<God måren Mrs Blue.>> Sa elevene i kor og satte seg ned. Jeg kjente at jeg kjedet meg allerede. Bare ansiktet hennes var kjedelig. <<I dag skal vi fortsette med det vi holdt på med sist gang, nemlig brøk. Finn fram matteheftene deres, og begynn og jobb. Hører jeg noen snakking blir det til rektors kontor med en gang!>> Ropte hun utover klasserommet. Jeg tok fram matteheftet mitt, og skulle akkurat til å skrive da Mrs Blue ropte så høyt, at jeg klarte å teine en lang strek på arket mitt. Ryan hadde visst gjordt det samme og såg på meg og smilte. Jeg gjorde et grimase mot Mrs Blue før hun snudde seg, og Ryan lo. <<Hørte jeg latter?>> Ropte hun igjen og såg strengt mot Ryan. <<Sorry Mrs Blue.>> Sa han og smilte til meg igjen. Døren til klasserommet åpnet seg og Rektor Stone kom inn i klasserommet. <<Hør etter elever. I dag er dere så heldig at dere har fått en ny elev i klassen.>> Ropte han i klasserommet. Han hadde ikke så irriterende stemme som Mrs Blue, han hadde en snill og myk mannestemme. Joho. Tenkte jeg ironisk. <<Ta godt imot Bieber.>> Ropte han igjen. Jeg kunne se begynnelsen av en bukse komme til synet. Jeg hørte gisp og skriking utover klasserommet da jeg såg selveste Justin Bieber kom inn i klasserommet. Jeg hadde aldri likt han i det heletatt. Faktisk er jeg en hater. Hanna, bestevenninnen min, sier at jeg ikke skal hate noen som ikke har gjordt meg noe. Jeg er egentlig enig, men hun sier det bare fordi at hun er en Belieber. Men jeg hadde en god grunn til å hate han. Han minnet meg så mye om den gutten jeg hadde møtt i Atlanta. Jeg møtte en gutt kalt Justin, og senere ble vi sammen. Etter to måndeder i forholdet slo han opp, helt uten grunn. Han sa ikke hvorfor engang. Han sa bare at han ikke hadde tid til kjærlighet lenger på grunn av fremtiden. Hvor dumt sakt var ikke det? Etter det sa han bare at han aldri kom til å glemme meg, og at han alltid kom til å elske meg. Jeg kom ikke over han, og jeg er ikke over han enda. Han var den første gutten jeg hadde elsket, og jeg var bare tretten! Det såret virkelig da han bare forlot meg. Det eneste han ga meg etter bruddet var et hjerte. Han teinet et hjerte på armen min med en svart, sterk tusj. Han sa det var en <<evighetstusj>> som skulle holde for alltid. Men det såg ikke ut til at den funket. Den gikk vekk nøyaktig to måneder og tre uker, og fem dager etter at han hadde teinet det på meg. Jepp, jeg hadde telt dagene. Så mye elsket jeg han. Siden den dagen, har jeg aldri møtt han igjen. <<Ro dere ned!>> Ropte Rektor Stone og hysjet på klassen. <<Mr Bieber, du kan sette deg ned ved siden av Ryan, som jeg har hørt du kjenner fra før.>> Sa han og pekte på Ryan. Du såg på Ryan med et rart utrykk. <<Du sa ikke at du kjenner Justin Bieber?>> Spurte jeg surt. <<Jo, det har jeg. Men du har vært for opptatt med å hate han, at du ikke har brydd deg.>> Sa han og smilte mot Justin som kom gående. Justin blunket til meg, og jeg kjente jeg ble kvalm. Timen forsatte som vanlig, gørrkjedelig. <<Da er det friminutt, elever!>> Ropte sure Mrs Blue. Jeg klappet igjen matteboken, og reiste meg fra stolen. <<Hei.>> Sa Justin og smilte til meg. Jeg brydde meg ikke, og begynte å gå. Jeg småløp ut av klasserommet bort til skapet mitt. <<Hva er det du driver med?>> Hvisket Hanna til meg. <<Ignorerer.>> Svarte jeg og satte bøkene inn i skapet. <<Du mener vel ikke for alvor at du skal ignorere Justin Bieber?>> Spurte hun overrasket og satte bøkene sine i skapet ved siden av. <<Jeg skjønner ikke problemet. Ja, han er Justin Bever, hva så?>> Spurte jeg surt og smelte igjen skapet mitt. <<Du hater han virkelig, gjør du ikke?>> Spurte hun meg og kom etter meg. <<Selvfølgelig!>> Svarte jeg og tok et tygg av eplet jeg hadde hentet i skapet. <<Du har aldri forklart meg hva som skjedde mellom deg og Justin i Atlanta?>> Hintet hun og så mot meg. <<Jeg har jo sakt at jeg ikke vil fortelle det.>> Svarte jeg surt. <<Vel, greit for meg. Men du skal bare vite at jeg er til å stole på.>> Sa hun og smilte til meg. <<Og det vet jeg! Jeg vil bare ikke dele det med noen.>> Forsikret jeg henne. Jeg hørte noen løpende fottrinn bak meg. <<Så, jeg hørte at du er fra Atlanta, du også?>> Spurte den mest irriterende stemmen i hele verden.

Synes?

 

Én kommentar

mer!

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits