You again? 2

Historien er skrevet i jeg-form som dere sikkert har sett. Det er en utfordring for meg, men jeg prøver mitt beste. Jeg kommer kanskje til å skrive: <<DN og EN>> i historien noen ganger, for det står for Ditt Navn og Etter Navn. Du heter altså <<DN>>, som vil si ditt eget navn. Håper dere skjønte det. ;)


Jeg begynte å gå fortere, og det samme gjorde Hanna. Jeg ville ikke verken se eller snakke med han akkurat nå. <<Vent!>> Ropte han etter meg og løp etter oss. <<Skal du ikke svare?>> Spurte han og så på meg. <<Nei.>> Svarte jeg bare. <<Serriøst, du må snart fortelle meg hva som skjer mellom deg og Justin. Jeg løper faktisk fra mitt livs kjærlighet, her!>> Klagde Hanna. <<Greit. Etter skolen klokken 16.00.>> Hvisket jeg tilbake og smilte. <<Deal.>> Sa hun og fniste. <<Hvorfor vil du ikke snakke med meg?>> Spurte han igjen. Han gir seg virkelig ikke. Tenkte jeg. <<Fordi det er det beste for oss.>> Mumlet jeg surt. Jeg kunne ikke være med Justin, det bare blitt drama. <<Hva mener du?>> Spurte han forvirret og tok tak i genseren min. <<Det har ikke du noe med!>> Ropte jeg og drog til meg armen og gikk med Hanna. Jeg kunne se at Hanna smilte uskyldig mot han, men jeg brydde meg ikke. Folk stirret, og nå ville jeg bare vekk der i fra. <<Hva vil han oss egentlig?>> Spurte Hanna og smilte. Hun var sikkert i drømmeland nå. <<Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke.>> Sa jeg surt og tok et tygg fra eplet mitt. Vi gikk ut i skolegården og satte oss under det store treet. Det var det alle kalte det. Noen kalte det DST, som en forkortelse, men det syntes jeg bare hørtes dumt ut. Det var en av de varmeste dagene her i Atlanta, og jeg angret virkelig på at jeg hadde tatt på meg en svart bukse. Heldigvis hadde jeg på meg en søt, lett topp på meg så jeg ikke ble gjennomstekt. <<Hva har du i neste time?>> Spurte plutselig Hanna og tok en slurk av vannet sitt. <<Engelsk tror jeg.>> Svarte jeg og lagde furteleppe. <<Da har vi et lite problem.>> Sa hun og så nervøst på meg. <<Hva er det nå da?>> Spurte jeg og fniste. <<Justin har også engelsk, og jeg har naturfag så da kan jeg ikke redde deg i tilfelle den fæle mannen kalt Bieber, prøver å drepe deg. Eller enda verre, be deg ut på date!>> Sa hun og klarte å holde seg helt alvorlig. Hanna skulle alltid være så dramatisk. Det var en av de tingene jeg likte beste ved henne. <<For det første, så burde du begynne på teater for det der var sykt, og for det andre, tror du virkelig at Justin Bieber ville bedd meg, <<DN og EN>> på date, og at jeg ville svart ja?>> Spurte jeg og slo henne vennskapelig i armen. <<Ok, kanskje ikke.>> Svarte hun og lo av seg selv. Skoleklokken ringte og jeg var klar for et mareritt. <<Lykke til, vennen.>> Sa Hanna og ga meg en klem. <<Tusen takk, det trenger jeg!>> Svarte jeg og fniste. Vi gikk sammen inn i gangen og hentet bøkene våres i skapene, og skiltes når jeg gikk inn i klasserommet der jeg skulle ha engelsktime. <<Kos deg.>> Sa hun og blunket. <<Du trenger ikke gni det inn.>> Sa jeg og geipet. Hun bare lo av meg og gikk videre. Jeg gikk inn i klasserommet og satte meg på den faste plassen min. Klassen begynte å komme inn, og mellom alle elevene kunne jeg se Justin. Ikke kom bort her, ikke kom bort her. Ba jeg det sterkeste jeg kunne. <<Kan jeg sitte her?>> Spurte Justin og pekte på stolen ved siden av meg.?

Hva tror du at du svarer? ?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits