You again? 4

Tusen takk for kjempe mange, fine kommentarer på forrige historie del. Det er det jeg liker vet dere! ;) Kos dere med denne delen, dere fortjener den. Igjen, tusen takk!

 

Gråt han virkelig? <<Hva stirrer du sånn på?>> Spurte Hanna og dyttet meg i siden. <<Ehm. Jeg trodde jeg så The Barbies.>> Løy jeg. Jeg hater å lyge men når jeg først gjør det, gjør jeg det fordi jeg er nødt til det. <<Best vi skynder oss.>> Sa Hanna og begynte å løpe. Jeg ble dradd med og vi løp hele veien hjem. Forresten, så består The Barbies av Steffanie, Lindsay og Megan. Skolens største bitcher.

<<Vi snakkes da, beste.>> Sa Hanna og ga meg en klem. <<Det gjør vi!>> Sa jeg og klemte tilbake. <<Snakkes!>> Ropte Hanna før hun gikk igjen. Jeg åpnet porten til huset og gikk inn i den store hagen vår. Jeg lukket porten og løp bort til døren. Døren var åpen, som betyr at Jason er hjemme. <<Jeg er hjemme!>> Ropte jeg og slang sekken min ned på gulvet. <<Hey, lil?sis!>> Ropte Jason tilbake og kom løpende ned trappen. <<Hvor er mamma og pappa?>> Spurte jeg og knøt opp skolissene mine. Jeg hadde et stort talent i å knyte dobbeltknyte og stramme den som bare det. Et bortkastet talent spørr du meg. <<Fortsatt på jobb. Mamma kommer ikke hjem før 18.15.>> Forklarte Jason og gikk inn på kjøkkenet. <<Åh.>> Kom det ut av meg. <<Vel, jeg stikker bort til Hanna klokken 16.00.>> Sa jeg og fulgte etter han. <<Husk: lekser først!>> Sa han og prøvde å leke voksen. Han klarte det faktisk. Jeg tok han som min andre far når det gjaldt sånne ting. <<Jepp, gjorde de i fritimen.>> Forsikret jeg han og tok et eple. <<Bra. Gjør full innsats i måren. Siste skoledag før sommerferie!>> Sa han og smilte. <<Døh, spørr du meg betyr siste skoledag chill.>> Sa jeg og tok et tygg av eplet. <<Litt chill er bra, for mye betyr liksom dette:>> Sa han og tok ut to skåler med sjokoladepudding av kjøleskapet. <<Tankeleser.>> Sa jeg og gliste. <<Oja, du vil også ha? Jeg skulle egentlig spise begge selv.>> Sa han og prøvde å ikke smile. <<Du, de skuespilltimene var ikke vert det!>> Sa jeg og tok den ene skålen ut av hendene på han. <<To timer med full innsats.>> Sa han og fniste. <<Tenkte jeg det ikke.>> Sa jeg og smilte. <<Jeg går opp på rommet!>> Ropte jeg da jeg var hallveis i trappen. Jeg fikk ikke noe svar, men jeg håpte det betydde ok. Jeg og Jason er som venner. Jeg kan ikke huske sist gang vi kranglet eller slåss. Egentlig var det praktisk å være venn en tjuefire åring som har setvikatet og penger. Jeg gikk inn på rommet og logget innpå Facebook.

En ny venneforespørsler! Jeg tok datamusen mot de to personene på bildet og klikket meg inn. <<Er det mulig?>> Spurte jeg meg selv. Justin Bieber stod det. Hva skal jeg svare? Jeg trykte på avslå sånn at han ikke trodde at alt var greit mellom oss. For det var det ikke. Jeg så at Hanna var innpå, og akkurat når jeg skulle skrive hei, skrev hun:

Hanna: Heiii vennen! <3

Jeg: Hellu kompis! ;)

Hanna: Jeg er alene hjemme, så du kan komme bort nå viss du vil!

Jeg: Ok. Er alene hjemme jeg også, eller Jason er jo her, men det går fint.

Hanna: Supert! Vi snakkes babe! <3

Jeg: Snakkes søta! <3

Jeg og Hanna  kan ha veldig randome samtaler på Facebook. Det kan være alt i fra: Så du busen til Mrs. Blue i dag? Til: Jeg lurer på hvorfor kameler har to pukler. Men det er en av de beste tingene jeg liker ved Hanna. Jeg logget av pcen og spratt opp av sengen. Jeg slang en lett sommerjakke over meg som hang på kontorstolen min, og gikk ut av rommet. <<Jason, jeg stikker til Hanna nå, jeg.>> Ropte jeg når jeg løp ned trappen. <<Er du blind, eller trenger du å gå ned i første klasse igjen?>> Spurte han. <<Hva mener du?>> Spurte jeg og så spørrende på han der han satt på sofaen og gomlet i seg enda mer sjokoladepudding. <<Klokken er ikke 16.00, den er 15.21.>> Sa han og smilte. <<Ha ha.>> Sa jeg ironisk og tok på meg de hvite Conversene mine. Jeg passet på å lage enkeltknute denne gang så det ikke ble så mye stress når jeg er hos Hanna. <<Hade!>> Ropte jeg og gikk ut døren. <<Kom hjem til 20.00!>> Hørte jeg han rope etter meg. Jeg lukket opp døren og stakk hodet inn. Jeg ga han et funker-ikke-for-meg-blikk. <<21.00, da.>> Sa han og smilte. <<Kom igjen!>> Hintet jeg. <<Greit, 21.30, men høyere går jeg ikke.>> Sa han og mente det. <<Ok. Glad i deg.>> Smisket jeg. <<Den funker ikke for meg, men jeg er glad i deg også.>> Sa han og smilte. Jeg lukket igjen døren, og begynte å gå mot porten. Jeg åpnet porten, og stengte den igjen etter meg. Det var bare fem minutter å gå til henne, så det er ikke akkurat pining. Bortsett fra på vinteren, da er det is hele veien hjem til henne. Da jeg var ti, klarte jeg og snuble på vei bort til henne, og brakk venste arm. Jeg var litt skuffet over at det ikke var høyre, for da kunne jeg ikke skrevet på skolen. Jeg så ned i bakken. Det er noe jeg gjør når jeg tenker. Plutselig hørte jeg en kjent stemme og så opp igjen. Det stod tre kjente gutter der med syklene sine. Jeg tok hetten over hodet men da var det allerede for sent.

Hvem tror du det er du ser? :)?

 

2 kommentarer

benediktelouisee

15.08.2012 kl.18:49

Så fin historie :) Du er kjempeflink til og skrive!

Ha en fin dag videre!♥

bieberhistorienorway

15.08.2012 kl.19:11

benediktelouisee: Takk, det samme! <3

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits