You Again? 26

Endelig er jeg tilbake! Jeg har vært syk, og er fortsatt det, men jeg klarer ikke å tanken på å ikke blogge mer! Jeg skal prøve så godt jeg kan å blogge de neste dagene, men viss jeg ikke gjør det, vet dere det er fordi jeg er syk. Det var litt av en overraskelse dere hadde gidd meg! Når jeg logget meg inn på blogg.no hadde jeg fått ni nydelige kommentarer. Det er det som gjorde at jeg begynte å blogge igjen før jeg egentlig orker å gjøre det. Tusen takk, søteste lesere! Jeg er så utrolig glad i dere, og dere aner ikke hvor mye jeg har savnet dere! Nyyyt denne delen:


Jeg var på vei ut døren før hun hadde fullført setningene. <<DN!>> Hørte jeg Justin rope, men nå brydde jeg meg ikke. Jeg kokte over av sinne. Jeg hadde aldri vært så sint før som jeg kan huske. Jeg løp ut døren, og slengte den så hardt igjen, at jeg hørte vasen som stod på hyllen ved siden av døren, knuste. Men akkurat nå brydde jeg meg ikke om det. Jeg brydde meg ikke om det som heter livet. Jeg løp på fortauet og myste med øynene. Det var bekmørkt, og jeg så ingenting. Lyktestolpene var litt til hjelp. Problemet var at vi ikke har så mange av de. Vi hadde klaget til kommunen før, og vi har fått det samme svaret hver gang: <<Det er altfor dyrt. Viss vi skal fylle hele byen med lyktestolper kommer det til å koste mange tusender!>> Vi har jo så mye penger at man skulle trodd at de plantet pengetrær! Plutselig hørte jeg en rar lyd. Jeg skvatt og snudde meg for å se om det var noen bak meg. <<Ha-ha-h-hall-hallo?>> Stammet jeg redd og begynte å løpe. Jeg hørte lyden hvor enn jeg løp, og uansett hvor raskt jeg løp. Jeg stoppet opp for å høre hvor lyden kom fra. <<Dumme meg!>> Mumlet jeg lavt for meg selv, og fant mobilen i bukselommen. Mamma hadde ringt fem ganger, pappa hadde ringt tre ganger, Justin åtte ganger, og Pattie tre ganger. Hvordan hadde jeg klart og ikke høre det?  Jeg la mobilen ned i lommen igjen fast bestemt på at jeg ikke skulle svare når de ringte.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle. Jeg bare løp. Jeg ville vekk derifra. Vekk fra Justin. Hvordan kunne han ha hjerte til å ikke fortelle meg det, og late som om at han ikke visste det?

Jeg kjente en regndråpe trille nedover nesen min, og før jeg visste ordet av det, pøste det. Jeg hadde ikke en jhette å trekke over hodet, for det hadde jeg ikke tenkt på under sinnet da jeg braste ut av huset. Jeg fikk øye på en benk noen meter unna, og løp videre bort til den. Jeg pustet tungt og holdt meg for hjertet. Jeg som trodde jeg hadde vokst av meg astmaen. Plutselig stoppet en bil ved siden av meg, og jeg kjente jeg fikk panikk. Det var bekmørkt, jeg så ingenting, og en bil stopper ved siden av meg! <<DN!>> Ropte en stemme. Skuldrene mine senket seg, selv om stemmen skar gjennom hjertet når jeg hørte den. Jeg satte opp farten igjen, og lot beina mine løpe i sitt eget tempo. Bare jeg kom meg vekk derifra er jeg fornøyd. Jeg hørte navnet mitt bli ropt igjen, og jeg kunne høre bilduring rett bak meg. <<Hva vil du meg, Justin?>> Ropte jeg av full hals. Jeg stoppet og så på Justin som satt helt tørr og varm inni bilen. <<Du kan ikke løpe rundt i mørket hele natten! Hva tenker du på?>>  Spurte han med sinne i stemmen. <<Det jeg tenker på,>> jeg lagde bevegelser med pekefingrene og ringefingrene da jeg sa tenker på. <<er å komme meg vekk fra deg!>> Ropte jeg like høyt som jeg hadde gjordt gangen før. <<La meg få kjøre deg hjem i alle fall, du kan ikke løpe rundt i mørket når det høljeregner!>> Sa han og slo av motoren på bilen. <<Du bestemmer ikke over meg!>> Ropte jeg tilbake og begynte å gå i et raskt tempo vekk. Så nå tror han at han eier meg også? <<Ikke tving meg til å komme ut av bilen og hente deg!>> Ropte han etter meg. Jeg stoppet, og snudde meg rundt. <<Jeg skal ikke tvinge deg til noe, i motsetning til noen andre!>> Ropte jeg tilbake og krysset armene. <<Det er ditt valg. Enten så setter du deg inn i bilen, eller så kommer jeg ut og henter deg!>> Ropte han og så på meg med et bestemt blikk.

Hva tror dere <<DN>> velger å gjøre? :)

 

3 kommentarer

Marthe

04.09.2012 kl.16:47

Meeer! :D

Endelig er du tilbake igjen! Har savnet delene dine<3 Du er så flink!!

Sarah Drew<3

04.09.2012 kl.16:48

MER! <3

God bedring :)

bieberhistorienorway

04.09.2012 kl.16:57

Marthe: Jeg bare ikke å slutte å skrive av så fine kommentarer, så dere skal få en ny del nå! :)

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits