You Again? 28

Jeg lå i sengen og gråt i noe som føles som en evighet. Jeg kunne fortsatt ikke tro at jeg har vært sammen med Justin. Jeg mener, jeg har jo sett at han gjør mye av det samme som han gjorde før, og de ordene han sa, men jeg kunne virkelig ikke gjettet at Justin er Justin.

Justin sitt synspunkt:

Jeg hadde virkelig klart det igjen. Såret henne en gang til. Hva feiler det meg? Før jeg visste at <<DN>>, er den <<DN>> jeg var sammen med før, visste jeg at hun var en spessiel jente. Jeg bare følte at det var ett eller annent med henne, som gjør henne så spessiel. På en god måte. <<Justin, jeg synes du burde gå opp og snakke med henne.>> Hintet mamma og tok en slurk av teen sin, som hun faktisk hadde slurpet av i evigheter! <<Jeg vet ikke om det er noen god ide.>> Mumlet jeg og fiklet med duken som hang ned fra bordet. Jeg følte meg totalt egoistisk der jeg satt. <<Kom igjen, Justin. Jeg har selv vært på deres alder, og jeg vet hvordan hun føler det nå.>> Maste mamma. <<Det er vel det eneste jeg kan gjøre.>> Mumlet jeg tilslutt og reiste meg fra stolen. Jeg trakk den inntil bordet for å være høfflig, og smilte en siste gang før jeg gikk opp trappen. Jeg hadde ubeskrivelig med tanker i hodet nå, og sommerfuglene danset i magen min. Ikke av glede såklart, men av nervøsitet. Jeg visste ikke hvor rommet hennes var, så det eneste jeg kunne gjøre var å gjette. Da jeg kom opp trappen, møtte jeg til en lang og smal korridor. Jeg kikket mot alle dørene for å finne ut hvilke av de som kunne være hennes. <<Bingo!>> Mumlet jeg da jeg kom til den fjerde borteste døren. Den lå på venstre side av gangen, og var dekket med klistremerker, glitter og navnet hennes stod på skrå over døren med sølvbokstaver. Jeg ble mer og mer nervøs jo lengre mot døren jeg gikk. Når jeg kom nermt nok mot døren kunne jeg høre lyden av svak hulking. <<Fuck.>> Mumlet jeg. Det var ulikt meg å banne, jeg banner bare når jeg spiller basket, det kan jeg innrømme, men akkurat nå, var dette en basket situasjon. Jeg må komme meg fram til mål, som i dette tilfelle er <<DN>>, og jeg må snakke med henne, og prøve å få henne til å tilgi meg. Når alt det er gjordt, og hun har tilgitt meg, da er ballen i mål. Jeg trakk pusten dypt, og knyttet hendene. Jeg banket forsiktig på, og ventet et skrik som: <<Kom deg vekk!>> eller noe. Men det fikk jeg ikke. Hun fortsatte å hulke, og reagerte ikke på bankene mine.



Tilbake til <<DN>> sitt synspunkt:

Jeg hørte noen banke på, men jeg brydde meg ikke. Jeg orket ikke å svare, det eneste jeg ville var å gråte. Eller, egentlig hadde jeg gått lei av det i den lille evigheten jeg hadde gjordt det. <<DN>>? Hørte jeg Justin sin fine, men i denne situasjonen irriterende stemme si. <<Gå vekk!>> Klarte jeg tilslutt å rope. <<Du vet vi må finne ut av dette en eller annen gang, ikke sant?>> Spurte han rolig. <<Jeg trenger deg ikke! Bare stikk!>> Ropte jeg igjen, og noen tårer kom trillende ned over kinnene mine igjen. Det gikk en liten stund før jeg fikk et svar: <<Men jeg vil ikke gå, jeg vil være her med deg. Du betyr mer en du tror for meg!>> Sa han, denne gang mer bestemt i stemmen. <<Hvorfor må du alltid være så egoistisk? Først bare stikker du fra meg når vi først er i et forhold, og nå kommer du tilbake og sier du ikke vil gå fra meg. Hva med meg da, Justin? Hva med meg? Du er bare en selvopptatt egoistisk diva!>> Ropte jeg av full hals. Det ble mange stygge ord der, men det var sånn jeg følte det. <<Hør på meg, jeg er ingent->> <<Jeg vil ikke høre på deg har jeg jo sagt! S-T-I-K-K!>> Ropte jeg så høyt av jeg kunne sverge på at huset ristet. Jeg hørte et tungt sukk før han sa: <<Greit, det er ditt valg. Men du skal bare vite at det ? ifølge meg, er et dårlig valg. Du gjør det bare så komplisert for deg selv. Du kan ikke fortsette sånn som dette. Hele livet ditt kommer til å bli komplisert, viss du fortsetter som dette. Du må lære å tilgi, <<DN>>. Jeg vet jeg har gjordt mye dumt mot deg, men jeg synes allikevel jeg fortjener å bli tilgitt. Kanskje ikke i dag, men en gang i framtiden. ? Forhåpentlig vis om ikke så lenge. For i alle disse årene har jeg lengtet etter deg, og prøvd å finne deg igjen, men jeg har ikke fått noe respons eller svar. Du aner ikke på hvor mye jeg angrer, og viss du hadde vært meg nå, så hadde du hatt det fryktelig. Alle fortjener å bli tilgitt.>> Jeg klarte ikke rope tilbake, eller si ett ord om det er et alternativ. Jeg ble helt knust av det han sa. Enda mer knust en det jeg var før han kom.

Mer? :)

 

3 kommentarer

Aah, meeer. c-:

Belieber

07.09.2012 kl.20:03

Oh My Bieber! Du er helt rå på å skrive! :D Justin ville vært stolt av deg hvis han så dette, hahah. Skulle ønske jeg kunne skrive sånn som deg :(

Jeg ser VIRKELIG opp til skrivetalentet ditt :)

bieberhistorienorway

07.09.2012 kl.21:19

Belieber: Fikk en tåre her jeg satt. Så nydelig skrevet! Det er virkelig sånne mennesker som DEG som får meg til å skrive som jeg gjør. Tusen hjertelig takk for så fine ord. Beliebers hjelper Beliebers, right? Dere hjelper meg med å skrive bedre, og jeg skriver til dere. Igjen: TUSEN TAKK!! <3

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits