You Again? 29

Tusen takk for de nydelige kommentarene jeg får! Jeg blir så rørt, samtidig som jeg blir så glad! Stå på, Beliebers! :)


Jeg hørte noen skritt gå. De ble lavere og lavere, så han gikk vel ned igjen. Han var sikkert skuffet over meg, men det hadde han ingen grunn til å være. Jeg sukket og fortsatte å tenke litt. Tilslutt kom jeg fram til at jeg måtte ringe Hanna for å unnskylde meg. Jeg hater å måtte si det, men hun har rett. Denne gangen! Jeg reiste meg opp av sengen, og tørket vekk de siste tårene før jeg løp inn på badet med håp om at ingen hadde det stygge synet av ansiktet mitt som det var nå. Egentlig er jeg ganske fornøyd med utseende mitt, det er ingenting galt med det. Bortsett fra den like kvisen jeg pleier å få i pannen? Jeg skvatt litt da jeg så meg selv i speilet. Det var virkelig et fryktelig syn! Bra jeg ikke hadde sluppet Justin inn på rommet, da hadde han nok angret på de ordene han sa når han stod ute på gangen! Men, det har jo ingenting å si hva han synes allikevel. Jeg fant fram sminkefjerner, og alt som trengtes, for her måtte jeg ha en skikkelig make over. Jeg sminket meg lett i tilfelle jeg fikk noen små utbrudd igjen, og tuslet sakte men sikkert nedover i håp om at de hadde gått. Siden mobilen min er ødelagt, måtte jeg ringe med hustelefonen som såklart ligger nede i stuen der de sitter. Jeg hadde vurdert å rope ovenifra om mamma kunne komme opp med telefonen, men det hadde vel vært litt sært? Jeg satte høyrefoten ned på det første trappetrinnet, og fortsatte lydløst nedover de neste trappetrinnene. Jeg hørte de snakket om jobb nå, så kanskje Justin hadde gått? Jeg håpte han hadde det, for viss ikke hadde det blitt så mye drama når jeg kom ned.

//mobilen din.

<<Hvor er hustelefonen?>> Spurte jeg forsiktig da jeg kom ned i stuen. <<Den ligger på kjøkkenet. Hva skal du med den?>> Spurte mamma og så på meg med et går-det-bra-blikk. <<Jeg må ringe til Hanna. Jeg kom på at jeg hadde lovet henne noe.>> Løy jeg. Viss jeg bare hadde sagt at jeg skulle ringe henne, hadde de sikkert trodd at jeg skulle sladre til Hanna og fortelle henne alt sammen. <<Men, du har jo din egen telefon?>> Spurte pappa bekymret. Jeg måtte nesten fnise da han kalte mobilen min for telefon. Typisk pappa. <<Den er ødelagt.>> Mumlet jeg og så ned i bakken. <<Hva har skjedd?>> Spurte mamma plutselig og lyste opp. <<Regn.>> Hintet jeg og gikk mot kjøkkenet. Jeg kikket bort på Justin en siste gang som satt ved bordet som han hadde gjordt da jeg satt ved siden av han. Han fiklet med mobilen, og så ikke opp et sekund. Prøvde han å ignorere meg? Jeg prøvde og ikke se for mange ganger bort på han, for da hadde jeg bare sendt feile signaler og alt hadde blitt enda mer tull. Jeg fant mobilen som stod fint plassert på kjøkkenbordet, og gikk tilbake til stuen. <<Du vet at du må betale ny mobil selv, så det er bare å spare!>> Hintet pappa. Jeg visste han kom til å si det før eller siden. Vi er en familie på fire, uten dyr, og vi var mer rik enn fattige. Pappa har en ganske god jobb, og det samme med mamma, så de tjener litt. Så hva er problemet? Kunne de ikke spandere en ny mobil til meg, og pappa fikk nettopp den nyeste typen Mac! Jeg visste at jeg ikke kunne vinne over pappa når det gjaldt denne saken, men jeg gir ikke opp. <<Jada.>> Mumlet jeg og gikk opp igjen.



Jeg slo inn nummeret til Hanna på vei opp trappen. Jeg la telefonen inntil øret og ventet på svar. Jeg fikk ikke noe svar, så jeg ringte en gang til. Kanskje hun ikke ville ta telefonen fordi det var jeg som ringte? <<Hallo?>> Spurte plutselig en søt stemme. <<Hanna, jeg er så lei for det! Du hadde rett! Kan jeg komme til deg nå? Jeg trenger virkelig en å snakke med nå!>> Nermest ropte jeg inn i telefonen med store forventninger. <<For det første, AU! Og for det andre, kan du ikke ligge hos meg? Det begynner å bli sent!>> Sa hun. <<Så du tilgir meg?>> Spurte jeg og krysset fingrene. Jeg visste at hun ikke kunne se det, men det er noe jeg gjør. Jeg nikker og rister på hodet og gjør bevegelser som de jeg snakker i telefonen med, ikke kan se. <<Vi får se.>> Sa hun mystisk. <<Du og mystiskheten din!>> Sa jeg og lo. <<Er det noe som heter mystiskhet?>> Spurte hun i kvelt latter. <<Aner ikke!>> Sa jeg og lo, jeg også. <<Supert! Jeg skal bare spørre mamma, så sender jeg deg en melding!>> Sa jeg og smilte. <<Okei. Vi snakkes.>> Sa hun med glad stemme. <<Puh.>> Sukket jeg lettet ut. Da var det problemet løst. Nesten. Jeg løp ned trappen med et smil om munnen. <<Mamma, kan jeg ligge hos Hanna i natt?>> Spurte jeg med valpeøyne. Hun så skeptisk bort på pappa. De vekslet noen blikk og mumlet noe jeg ikke hørte, før hun svarte: <<Det er greit vennen. Men da må pappa kjøre deg bort, du kan ikke gå i regnet.>> Sa hun. Jeg kjente noe som stakk i hjertet. Bare de ikke kom på noe så sprøtt som om at Justin kunne kjøre meg eller noe. <<Tusen takk! Jeg går og pakker nå!>> Sa jeg og smilte. For første gang så Justin på meg. Uten et smil selvfølgelig. Han så veldig skuffet og lei seg ut, men samtidig alvorlig. Hva skulle det bety liksom? Jeg løp opp og pakket alt en jente trengte for en overnatting. Jeg sendte melding til Hanna om at jeg fikk lov, og at jeg pakket nå. Hun svarte at det var greit, og at jeg kunne komme når jeg ville. <<Nå er jeg klar!>> Sa jeg og så mot de fire som satt ved bordet. <<Skal du ha med deg alt det der for en natt?>> Spurte Pattie sjokert og så ned på de to stappfulle baggene mine. <<Eh, ja.>> Sa jeg og så ned på baggene. Mamma, pappa og Pattie lo. <<Vel, jeg husker jeg var sånn selv også på den tiden.>> Begynte Pattie og så fasinert på meg. Jeg bare fniste. <<Hvortid sa du at du skulle komme?>> Spurte pappa og reiste seg. <<Jeg kunne komme hvortid jeg ville.>> Sa jeg og smilte. <<Ok. Jeg skal bare på do, så kommer jeg.>> Sa han og gikk mot toalettet. <<Tusen takk for en hyggelig kveld, Angela. Det var kjempe kjekt å se deg igjen!>> Sa Pattie og smilte mot mamma. <<Takk, det samme.>> Sa mamma og smilte hun også. <<Men jeg tror vi får tusle oss hjemmover nå.>> Fortsatte hun og reiste seg. Mamma reiste seg hun også, og følgte de ut i gangen. <<Hade, <<DN>>. Kjekt å se deg igjen.>> Sa Pattie og ga meg en stor og varm klem. <<Takk, det samme.>> Sa jeg og smilte. Det ble et fake smil, men jeg mente det godt. Jeg bare orket ikke så mye mer på en kveld.  <<Hade.>> Mumlet Justin og så på meg med et trist blikk. Jeg bare ignorerte han og latet som om at jeg ikke hørte hva han sa. <<Vi får snakkes en annen gang!>> Ropte mamma og vinket. Jeg hørte en motor dure utenfor, og mamma som ropte. <<Pappa, kommer du snart?>> Ropte jeg utolmodig. <<Sorry, vennen. Jeg måtte bare drikke opp kaffeen min.>> Sa han og kom løpene mot meg. Jeg fniste og gikk ut. Fortsatt hørte jeg motorduring. Hva holdt de på med? <<Hva er det som skjer?>> Spurte jeg mamma med et forvirret blikk. <<De får ikke startet motoren.>> Sa mamma og gikk bort til Pattie. <<Vi får vel gå hjem, da.>> Sa Pattie med et fortvilet blikk. <<Aldri i livet om jeg lar dere gå hjem sånn som dette i regnværet. Kan dere ikke overnatte her? Jeg har noen ekstra tannbørster og ting som dere kan låne. Det blir vel koselig, blir det ikke?>> Spurte mamma og syntes hun hadde kommet på en god ide. <<Det kan vi ikke si nei til, eller hva Justin?>> Spurte Pattie og så glad på Justin. <<Joa.>> Mumlet han og så ned i bakken. <<Flott!>> Sa mamma glad. Hun fulgte de inn mens jeg og pappa gikk mot bilen. <<Men, <<DN>>. Kunne ikke du holdt deg hjemme i natt, så Justin ikke kjeder seg?>> Spurte mamma plutselig. Nei, hun skulle ikke få lov til å ødelegge dette!

Mer? 

 

5 kommentarer

Karoline

08.09.2012 kl.00:04

Du er bare ikke klar over hvor bra du skriver!! :D <3 Jeg ELSKER historien din. Jeg mener det.

Du er den beste til å skrive!!! Aldri tvil på det

Og forresten, jeg digger lange deler sånn som denne!! :D Tusen takk for det<3

bieberhistorienorway

08.09.2012 kl.10:22

Karoline: Det varmer, det varmer, kjære, Karoline!! Tusen hjertelig takk!!

JustinBieberFoseverBeliebers

08.09.2012 kl.11:13

merrrr!!!!!!

storyuhl

08.09.2012 kl.15:57

Meeeeer!

Patricia

08.09.2012 kl.17:06

mer

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits