You Again? 30

<<Mamma, jeg skal bort fordi jeg vil ha tankene vekk fra Justin og prøve å komme over det, uansett hvor vanskelig det kommer til å bli. Jeg kan ikke tilbringe et sekund til i nærheten av han!>> Sa jeg helt utslitt. <<Han vil ikke ha meg her heller, så vi er begge enige.>> Mumlet jeg tilslutt. <<Kjære deg. Jenta mi, han kan ikke sparke deg ut av ditt eget hus!>> Sa mamma og ga meg en god og varm klem. <<Han har ikke gjordt det, mamma. Du misforstod.>> Sa jeg og klappet henne vennskapelig på ryggen. <<Javel, da. Kos deg!>> Sa hun og smilte. <<Tusen takk!>> Sa jeg og satte meg inn i bilen.

Jeg rakte fram den skjelvende hånden min og presset forsiktig på ringeklokken. Jeg hørte noen raske fottrinn slå mot tretrappetrinnene. <<Hei!>> Sa Hanna glad. Som jeg hadde savnet henne! <<Hei!>> Sa jeg og løftet den ene baggen. <<Jeg kan ta den andre.>> Sa hun og kom ut. <<Takk.>> Mumlet jeg og fikk så vidt løftet den ene inn. <<Vi må serriøst snakke!>> Sa hun da hun hadde fått den andre baggen inn i huset. Jeg nikket. <<Hvordan i huleste skal vi få begge baggene opp?>> Spurte jeg og lo. <<Sammarrrrbeid!>> Sa Hanna og lagde skurre r. Jeg visste nøyaktig hvem hun skulle forestille. Gamle fru Blom. Ja, hun høres søt og uskyldig ut, men egentlig er hun en gammel, sur og gretten pensjonist som jobber som biblotikar bare for å få nok penger til tyggis. Jepp, hun var avhengig av tyggis. Jeg aner ikke hvordan hun får det til med det løse gebisset hun har. Vi lo begge to, og sammarbeidet om å få den første baggen opp.



<<Så sliten.>> Sa Hanna andpusten og slengte seg ned i sengen sin. <<Du er ikke alene.>> Svarte jeg like andpusten. <<Vi tar den andre etterpå.>> Hintet hun og så på meg. Jeg ga en tommel opp, og fniste. Vi endte opp i latterkrampe ved å se på oss selv, hvor slitne vi var etter å ha bært en bagg opp en trapp på tjuefire trinn. <<Ok. Nå må vi være serriøse. Kan du fortelle meg hva som skjer?>> Spurte hun og avbrøt latteren. <<Jeg må vel det.>> Sa jeg og reiste meg opp. Jeg passet på at jeg satt meg godt til rette med pute i ryggen, før jeg åpnet munnen og begynte å fortelle. Hun lyste opp som et juletre når jeg  var ferdig å forklare. <<Ikke si hva var det jeg sa!>> Sa jeg og ga henne ett stilletegn. <<Sa hva var det sa jeg?>> Sa hun og fikk latterkrampe. <<Hæ?>> Spurte jeg og så dumt på henne. <<Bare glem det.>> Sa hun og fniste. <<Men det er jo positivt da!>> Sa hun fort. <<Hva er det som er så positivt med at Justin er Justin Bieber, og at det er millioner av vakre fans der ute som ville gjordt alt for å få han?>> Spurte jeg trist. <<Så du liker han fortsatt?>> Spurte hun med et alvorlig blikk. Jeg måtte tenke meg om for å ikke si noe dumt. Jeg kunne ikke si ja, for da hadde hun blitt sur på meg, men jeg likte han jo ikke, så hvorfor skulle jeg sagt ja? <<Nei.>> Mumlet jeg og så ned på teppet som jeg satt på. <<Sorry.>> Mumlet hun plutselig. <<For hva da?>> Spurte jeg og så opp på henne igjen. <<For alt jeg har sagt, og for at jeg spurte.>> Sa hun og fikk ett trist blikk hun også. <<Det er ikke din feil. Alt er Justin?s.>> Forsikret jeg henne. <<Jeg kan fortsatt bare ikke tro det.>> Hvisket jeg, og kjente en tåre renne ned fra øyet. Hanna kom krypende mot meg og ga meg en lang og god klem. Jeg la meg ned i armkroken hennes og braste ut i gråt. <<DN>>, telefonen ringer. Skal jeg gå ned og ta den? Jeg kan godt sitte her meg deg.>> Sa hun og tok vekk håret fra ansiktet mitt. <<Det går bra. Bare gå.>> Snufset jeg. Hun reiste seg og løp ut av rommet. Jeg felte noen tårer til før jeg bestemte meg for å skjerpe meg. Jeg tørket vekk de siste tårene med ermet på genseren.

// Sånn, bare med ermet på genseren.

 <<DN>>? Hørte jeg Hanna rope nedenifra. <<Ja?>> Ropte jeg med rusten stemme. Jeg hørte noen raske fottrinn komme løpende, og fikk plutselig synet av Hanna. <<Telefon til deg.>> Sa hun og ga meg et rart ansiktsutrykk som jeg ikke kunne lese. <<Hvem er det?>> Spurte jeg og rakte frem hånden, klar til å ta telefonen imot. <<Justin.>> Mumlet hun usikkert og rakte meg telefonen.

image

Mer? Sorry for kjedelig del. 

 

3 kommentarer

▲ Kjersti

08.09.2012 kl.17:36

Mer!

JustinBieberFoseverBeliebers

08.09.2012 kl.21:46

merrrr!!!

storyuhl

08.09.2012 kl.22:27

Mer

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits