You Again? 37

Kom igjen da, folkens! Jeg vet det er mange der ute som leser på bloggen min, for det har dere bevist før. Men nå fortiden er dere så slappe! Jeg blir ikke akkuart motivert på denne måten. Jeg blir glade om dere leser historien min, men prøv å kommentere litt innimellom, så blir jeg enda gladere! Glad blogger = motivasjon = flere deler! ;)


Jeg stirret tomt på gaven. Jeg kjente det boble av sinne. Det var rett før jeg kokte over, akkurat som når Jason alltid skal lage sin berømte middag, og så koker halve maten over. Jeg la den ned på gulvet, og bestemte meg for å snakke med han i måren. Klokken er 02.50, og jeg trenger all den søvnen jeg kan få. Jeg har tross alt bursdag! Jeg slukket lyset, og sovnet med en gang.

Jeg våknet av høye lyder og smell fra kjøkkenet. De skulle sikkert <<overraske>> meg, så jeg bestemte meg for å sove litt til. Jeg la meg ned igjen, men fikk ikke sove, så jeg lå der og tenkte i stedet. Plutselig kom tankene mine på Justin. <<Justin!>> Mumlet jeg for meg selv, og reiste meg. Jeg tok tak i mobilen min, og fant han fram på kontaktlisten. Egentlig hadde jeg slettet nummeret hans, og prøvd å glemme det. Men så fikk jeg ny mobil, altså den jeg har nå, til 14 årsdagen, så nummeret ble slettet. Det er det positive. Det negative er at Hanna tvingte meg til å lagre nummeret hans igjen på den nye mobilen, fordi jeg kom til å trenge det. Jammen hadde hun visst rett. Jeg kunne aldri i verden ha tippet det. <<Hallo?>> Spurte en glad Justin. Litt av en morgenfugl. <<Hei.>> Mumlet jeg, og følte jeg ødela hele stemningen med den rustne morgenstemmen min. <<Nettopp våknet, eller?>> Spurte han og fniste. <<Ja, ikke gni det inn!>> Sa jeg, og gjespet. Bare tanken på å sove gjorde meg trøtt. <<Sovet godt?>> Spurte han med den glade stemmen. <<Ja. Og apropos det, det var derfor jeg ringte.>> Minnet jeg meg selv på. <<Fordi at du har sovet godt?>> Ertet han meg. Det hadde han gjordt når vi var sammen også. Ertet meg ekstra om morgenen fordi jeg er så trøtt og morgengretten. <<Dust. Nei, på grunn av det som skjedde i natt.>> Sa jeg litt lavere, så jeg ikke ødelagte <<overraskelsen>> deres der nede. <<Sorry viss du ble sur. Det var ikke meningen å vekke deg.>> Mumlet han, denne gang uten den glade stemmen. <<Nei, det er ikke det.>> Sa jeg og smilte for meg selv. Hvor dum går den ann å bli? <<Åh.>> Mumlet han lettet i telefonrøret. <<Du husker det du sa om at du sa at gaven er en <<jeg er lei meg gave>>.>> Jeg tok en pause. <<Mhm.>> Mumlet han og hørte godt etter. << En iPhone kan ikke ordne ett forhold, Justin! Hvordan kunne du tro at jeg skulle forelske meg i deg igjen, bare fordi du snek deg inn på rommet mitt midt på natta, og ga meg en iPhone? Det er jo latterlig!>> Nermest ropte jeg. Jeg holdt meg selv for munnen, for å minne meg selv på å ikke heve stemmen. Selv om det var fult nødvendig for at han skulle skjønne at jeg var alvorlig. <<Jeg vet det. Og det skjønner jeg, men det var ikke hele gaven din. Jeg vet at ingen gave kan fikse forholdet vårt, men jeg vil bare kjæresten min det beste!>> Sa han og sukket. Kalte han meg nettopp for kjæresten sin?



Jeg skal røpe noe for dere: Det kommer noe drama fram over i delene, men ikke for mye. Dere venter vel på at de skal bli sammen? Vær tolmodige! Gi beskjed om dere vil ha maraton eller noe. :)

5 kommentarer

Karoline

24.09.2012 kl.18:42

Jaaa!! Maraton!! :D <3

Elsker historien<3<3 Aldri slutt!

Julie-drew-bieber<3

24.09.2012 kl.18:44

Dette er den beste historien jeg har lest!
MERMER! :-D

bieberhistorienorway

24.09.2012 kl.20:37

Julie: Har ikke ord til å beskrive hvor glad jeg ble da jeg leste denne kommentaren!! TUSEN TAKK!! <3

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits