You Again? 44

<<Jeg skjønner, Justin, men jeg er litt skuffet.>> Sa jeg lavt, og fiklet med gaffelen som lå fint plassert ved siden av tallerkenen min. Han skulle til å åpne munnen for å si noe, i det kelneren sin munn også ble åpnet: <<Beklager viss jeg forstyrrer!>> Unnskyldte han seg. <<Det går fint>> Svarte Justin høffelig og ga han ett smil. Ett fake smil. Jeg ga han ett forvirret blikk. Han ga meg bare ett skjeft smil, og fortsatte å smile til kelneren. <<Tusen takk.>> Sa jeg og smilte fint til kelneren når han serverte meg maten. Han smilte tilbake, og gikk igjen. Egentlig lurer jeg på hvor han kommer ifra, og hvor han skal når han går igjen. Han sitter forhåpentlig vis ikke og lager maten bak en busk. <<Jeg er så lei for det, <<DN>>! Jeg var ung og dum og>> Han stoppet. Jeg så han hadde problemer med å få ut de siste ordene. Jeg kjente han såpass godt at jeg kan ?lese? kroppsspråket hans også. Jeg ville ikke si noe, men bare vente til han klarte å fullføre det han skulle si. <<Jeg var ung og dum, og?..jeg likte deg veldig godt!>> Klarte han til slutt å presse ut av jeg. Jeg fikk ett lite smil om munnen ved tanken på hva jeg og Justin hadde opplevd før. <<Nei, jeg gjorde ikke det!>> Avbrøt han seg selv igjen. <<Så du likte meg heller ikke?>> Spurte jeg irritert, og reiste meg fra stolen. Nå hadde han nådd grensen! <<Nei, vent! La meg få snakke ferdig!>> Sa han og reiste seg brått han også. Så brått at stolen hans ble skyvet mange meter vekk bak han, og havnet utfor klippen, og med ett plask landet i sjøen. Jeg orket ikke mer. Han hadde ødelagt fem år i livet mitt, og nå attenårsdagen min som jeg har sett frem til i mange år! <<DN>>! Ropte han, og tok ett hardt grep rundt armen min. <<AU! Slipp meg!>> Ropte jeg tilbake. <<La meg snakke ferdig!>> Sa han nesten litt irritert. Han stilte seg sånn at han stod rett foran meg og så meg rett inn i øynene. Jeg sukket. For å ikke få øyenkontakt med han, så jeg meg rundt og latet som om at det var noe jeg så etter. <<DN>>, jeg vil at du skal se på meg når jeg sier dette, for det er ikke lett!>> Sa han litt nervøs i stemmen. Jeg vendte hodet mot han. <<Jeg likte deg ikke>> Jeg begynte å gå igjen. <<Vent!>> Ropte han og tok tak i hånden min igjen. Men jeg ga meg ikke denne gang! Det eneste han sa hver gang var at han aldri likte meg, og viss det er det han vil frem til, så kan jeg jo bare gå med en gang? Tilslutt begynte jeg å løpe. Så vidt som jeg kunne høre, så løp han ikke etter meg. Noe som var ett bra tegn! <<Jeg elsket deg!>> Ropte plutselig en stemme. Stemmen gjendtok det om og om igjen, på grunn av ekkoet, men han ropte det egentlig bare en gang. Jeg stoppet med en gang jeg hørte han si det. Jeg hørte skritt komme mot meg. Jeg snudde meg og begynte å gå mot han. Det var raske skritt som slo mot gresset. Det var først når jeg sto så nermt han at jeg kunne kjenne den friske mint pusten hans at jeg stoppet. Jeg så han inn i øynene, og han holdt øyekontakten han også. <<Elsket du meg?>> Spurte jeg med ett smil om munnen. Smilet var på grunn av lettelse. Da var det visst ikke så mye kastet bort viss han faktisk elsket meg. <<Ja.>> Svarte han og smilte, han også.

image

Mer? Synes denne delen ble utrolig søt! ;)

 

4 kommentarer

Storiesforbeliebers.blogg.no

10.10.2012 kl.21:33

MER <3

Belieber forever<3

11.10.2012 kl.16:41

Du aner ikke hvor mye det betyr for meg at du tar deg tid til å skrive denne historien! Hahah, jeg elsker denne bloggen! :)

bieberhistorienorway

11.10.2012 kl.20:56

Belieber forever: Tusen hjertelig takk!! Setter utrolig stor pris på det!! <3

11.10.2012 kl.22:47

Meeere❤❤ digger historien❤

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits