Dangerous Love del 6 - lang del!

Jeg hadde jo lovet dere en lang del, s her er den! Den ble ikke fult s lang som jeg hadde trodd, fordi jeg mtte gjre den litt kortere snn at jeg fikk tid til g p liggebesket jeg skal i i dag! :) Men jeg hper dere liker den, og at den var lang nok! Husk at jeg vil ha 5 kommentarer p denne delen!

<<Vil du ha ett nytt oppdrag denne gang, eller vil du prve noe nytt i dag?>> Spurte Martin vennlig da jeg kom inn p politistasjonen. Jeg mtte finne ut litt mer om den mystiske Justin. Det kriblet etter f vite hvorfor han er hvor han er. <<Jeg tror jeg sier ja takk til begge deler, om det er greit!>> Sa jeg og smilte til han. Han lo en kort latter. <<Jeg skal prve f det til!>> Svarte han like blid som alltid. Jeg bare smilte tilbake og levde livet. <<Som i gr, kan du bare vente her, s kommer jeg med maten!>> Sa han og smilte til en fyr som gikk forbi. <<Okei.>> Svarte jeg kort. Jeg s meg litt rundt. Det var akkurat snn som dette jeg hadde forestilt meg at politistasjonen skulle vre. Spennende, men s full av liv og stemning samtidig. Jeg stod og drmte meg helt bort, til jeg kjente en finger p skulderen min. <<Her er dagens meny.>> Sa han og kom med mange skler med suppe. Egentlig veldig resikabelt itilfelle jeg snubler eller noe. <<Og her er listen over hvor mange skler hver enkelt skal ha.>> Viste han. <<Dette er en drm som gr i oppfyllelse!>> Jublet jeg. <<Pass p!>> Utbrt Martin. Jeg hadde dyttet han midt inni det lille utbruddet mitt, og dyttet i bde han og suppene. <<Gr det bra?>> Spurte jeg nervst, og tok brettet med suppesklene. <<Jada. Du var heldig!>> Lo han. Jeg lo med for vre hfflig og fordi jeg var s utrolig lettet. Tenk viss jeg hadde slt suppe over hele Martin! Stakkars fyr! <<Da er det bare begynne!>> Sa han og pekte mot leilighetene. Jeg smilte stort og takket.

Jeg begynte hos den samme mannen som jeg hadde begynt hos i gr. Der satt han, akkurat like tynn, og akkuart like klistret til TVen som i gr. <<Unnskyld, maten din er her!>> Sa jeg og smilte og sendte maten forsiktig gjennom luken. Jeg fikk heller ikke noe svar, akkurat som i gr, s jeg bare gikk videre. P neste stopp mtte jeg Harry Styling som fortsatt satt og leste avisen. Hadde de ikke noe annent gjre p? <<Her er maten din, Harry!>> Leste jeg opp av lappen jeg hadde ftt av Martin. <<Sleng den inn!>> Knurret han tilbake. <<Okeeey.>> Svarte jeg overrasket av utbruddet. Forrige gang hadde han nesten ikke sakt ett ord! <<Hper det smaker!>> Sa jeg og gikk videre. <<Justin Bieber.>> Leste jeg fra lappen. Jeg kjente ett sug i magen nr jeg leste navnet. Hvorfor det egentlig? Jeg listet meg sakte men sikkert mot leiligheten hans. Jeg hrte brling og lyder fra en TV. <<Hei, Justin. Maten din er her!>> Sa jeg og smilte. Faktisk. <<DN!>> Utbrt han overrasket, og s mot meg. Han mumlet noe stygt for seg selv, og prvde konsentrere seg igjen. Han hadde vist gjordt noe feil p spillet. <<Bare vent! Jeg er snart ferdig!>> Sa han stresset, uten se vekk fra skjermen. <<Men, jeg m g videre!>> Forklarte jeg. Jeg s ned p suppesklene. <<Bare vent!>> Ropte han like stresset. Jeg ventet som han sa, og smilte til alle som gikk forbi. <<Jess!>> Ropte han plutselig og slang seg ned i sengen, mens han ropte ett seiersrop. Han reiste seg raskt opp igjen, og kom bort. <<Sorry, jeg mtte bare spille ferdig. Aldri om jeg hadde latt den rosa dinosauren vinne!>> Sa han og knyttet neven. Jeg begynte straks le. <<Det er mer serrist enn det hres ut!>> Sa han og krysset armene. <<Sorry.>> Sa jeg og prvde slutte le. <<Her er maten din!>> Begynte jeg da jeg hadde klart slutte le. <<Takk.>> Mumlet han da han hadde ftt den sendt gjennom luken. <<Er dette siste dagen du er her?>> Mumlet han og rrte med skeien i suppen. <<Jeg tror det.>> Svarte jeg. <<Viss ikke jeg fr overtalt pappa til f bli lenger, fordi jeg elsker virkelig denne jobben!>> Sa jeg og drmte meg bort. Jeg s meg litt rundt, for at det ikke skulle bli s pinlig stillhet. <<Hvorfor ser noen s lei seg ut?>> Spurte jeg og s mot noen som stod og snakket og s triste ut. Han svarte ikke. <<Justin?>> Spurte jeg igjen. <<Det er snart seks r siden en politikvinne dde her.>> Svarte han og ble plutselig deppa. Jeg lyste opp. <<Hvem er den damen?>> Spurte jeg og satte fra meg brettet med suppene p, snn at jeg ikke skulle sle alt utover i tilfelle jeg fikk ett lite sjokk igjen. <<Jeg vet ikke.>> Mumlet han, og begynte rre i suppen sin igjen. <<Justin, jeg ser p deg at det er noe du ikke forteller meg!>> Sa jeg med en misstenksom stemme. <<Nei, jeg vet ikke noe mer enn det du vet.>> Sa han og fortsatte rre i suppen. <<Neivell.>> Sa jeg og fant brettet med suppene igjen. <<Men du skal vite at det er galt lyve!>> Sa jeg, fr jeg marsjerte videre til neste leilighet.

<<Hei! N er jeg ferdig med maten!>> Sa jeg lettet da jeg endelig hadde funnet Martin. <<Supert!>> Sa han fornyd, og tok det tomme brettet. <<Hvor er pappa?>> Spurte jeg og s meg rundt. <<Han reiste hjem, han ble s drlig.>> Forklarte Martin, og kldde seg i hodet. <<h.>> Mumlet jeg. <<Men hvordan skal jeg f meg hjem? Jeg har ikke penger til buss!>> Sa jeg og kjente nedi alle lommene mine om jeg kunne finne noen smpenger. <<Jeg ga beskjed til faren din at jeg skulle kjre deg hjem nr du ville det!>> Sa han og smilte. Jeg sukket lettet. <<Jeg skulle gjerne ha vrt her lengre, Martin, men jeg tror jeg velger reiste hjem n, viss du har tid. Jeg m se hvordan pappa har det!>> Sa jeg og smilte ett lite smil. <<Selvflgelig!>> Svarte han og smilte. Han begynte g mot ytterdra, og jeg fulgte etter. Egentlig, ville jeg aldri ha sittet p med en fremmed mann, men pappa har jo kjent Martin i flere r, og han stoler virkelig p han, s hva kan g galt? Han snudde seg for se om jeg fulgte etter.Hanga megett smil, og jeg smilte tilbake.

<<Hallo?>> Ropte jeg nr jeg kom inn ytterdra. Jeg fikk ikke noe svar, noe som gjorde meg bekymret. Jeg sparket av meg skoene, og hev av meg jakken og satte farten mot kjkkenet. Han hadde tydeligvis vrt der, for den dyrebare appelsinjuicen hans stod p kjkkenbenken. Jeg himlet med ynene og lp opp trappen. Jeg skulle akkurat til rope da en tanke slo meg. Kanskje han sov? Jeg smilte for meg selv av den geniale tanken, og satte farten mot soverommet hans. Jeg dro ned hndtaket stille. Jeg pnet dren forsiktig, men det hjalp ikke s mye som den knirker! Jeg pustet lettet ut, og holdt hnden for hjertet. Han l i sengen og sov, akkurat som jeg hadde hpet p. <<Er du hjemme alt?>> Spurte en trtt stemme. Jeg gikk bort til sengen og satte meg p sengekanten. <<Ja, da jeg fikk hre at du var syk, mtte jeg jo komme hjem og se etter papsen min!>> Sa jeg og bokset han forsiktig i armen. Han smilte. <<Du hadde da ikke trengt det!>> Sa han og strk meg p kinnet. <<Jeg ble bekymret!>> Sa jeg, og smilet forsvant. Det ble stille en liten stund. Det var ett sprsml som gnagde etter bli spurt! <<Ehm, pappa?>> Spurte jeg forsiktig. ynene hans hadde lukket seg, men jeg tok sjangsen p at han var vken. <<Mhm?>> Mumlet han like trtt. <<Jeg hrte at det var en politidame som hadde ddd p politistasjonen.>> <<For seks r siden.>> La jeg til. <<Mhm.>> Mumlet han trtt. Jeg sukket. <<Hrte du hva jeg sa?>> Spurte jeg oppgitt. Vel, han er jo syk, da. <<Ja. Beklager vennen. Hodepinen tar over.>> Sa han og holdt hnden for pannen. <<Sorry, pappa. Vi kan ta dette en annen gang! Skal jeg hente en kald klut til deg?>> Spurte jeg litt skuffet i stemmen, men prvde skjule det. Det var jo ikke hans feil at han var syk! <<Neida, snakk videre! Jeg beklager, bare fortsett!>> Sa han og reiste seg forsiktig opp i sengen. Jeg stusset ikke, og begynte snakke: <<Jeg hrte det var en dame som dde som jobbet p politistajonen for seks r siden. Snakker de om mamma?>> Spurte jeg, og trakk dynen litt over fttene mine. <<Nei, det gjr de ikke, vennen.>> Forsikret han meg. <<Men, mamma dde for seks r siden, og jobbet der! Det kan ikke vre tilfeldighet!>> Spurte jeg fortvilet. <<DN>>, du vet godt at Elisabeth dde av kreft!>> Han hevet stemmen. <<Men gjorde hun som jeg snakker om det ogs?>> Spurte jeg nysgjerrig. <<G n, <<DN>. Jeg m hvile!>> Sa han og la seg ned igjen. Pappa viser visst ikke noe interesse, men jegm tilbake p politistasjonen, og det fort!

//Moren din

5 kommentarer fr dere fr neste del av Dangerous Love! :)

9 kommentarer

EWELZ

13.10.2012 kl.15:41

mere!!

▲ Kjersti

13.10.2012 kl.16:08

mer! :-)

Patricia Narh

13.10.2012 kl.17:03

meer

Belieber forever<3

13.10.2012 kl.18:04

Mer mer mer!!!! Jeg eeeeeelsker begge historiene dine!!!:D

jdbjmstorys

13.10.2012 kl.19:06

meer ^^!♥

Malin

13.10.2012 kl.23:21

Meeeeeeeeeeeeeer!

Justin Bieber

13.10.2012 kl.23:22

Meeer! Kan du ha maraton i morgen?

bieberhistorienorway

14.10.2012 kl.08:43

Justin Bieber: I dag passer det nok litt drlig, du... Men jeg skal ha tanken i hodet, s fr vi se hva som skjer frammover! ;)

Gadrieamsp.blogg.no

18.10.2012 kl.17:19

MEEEEER!

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente p 13 r som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker p at andre ogs gjr, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og hper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits