Dangerous Love del 7

Jeg skal prøve å ha maraton i helgen, som endten blir på lørdag eller på søndag, så dere er forberedt på det. Maratonet blir på Dangerous Love så jeg får komt skikkelig i gang med den. Dangerous Love (DL) er kjedelig nå til å begynne med, men bare vent, den blir spennende! Jeg synes ikke historier er så gøy når de avslører alt i begynnelsen, også skjer det ingenting i resten av historien. Fysj... Så, jeg ønsker alle en god helg, så blogges vi vel! Om dere vil ha maraton på You Again ( YA) er det bare å gi beskjed, men det maratonet kommer mest sansynelig ikke før neste helg viss jeg skal ha det da. God helg!

Jeg tvilte ikke ett sekund på å løpe ned trappen og satte farten mot busstoppet. Det skulle gå en buss om to minutter, og jeg var fire minutter fra busstoppet! Jeg satte opp farten til jogging, men det gikk for sakte det også, så jeg bestemte meg for å løpe. Jeg hadde ikke trent på uker, så det ble ikke ett pent syn for å si det sånn. Jeg hadde sikkert sett ut som en zombie der jeg løp! Jeg pustet lettet ut da jeg så vidt kunne se bussen stå på bussholdeplassen, der jeg kom løpende rett rundt hjørnet. Jeg kunne ikke tro mine egne øyner da jeg så bussen gå fra å stå i ro til å svinge ut fra bussholdeplassen. <<Nei, vent!>> Ropte jeg og løp mot den. Nå så jeg i alle fall ut som en zombie! Den kjørte rett forbi meg, og jeg satte på spring ved siden av bussen. Jeg løp og løp, men til ingen stor overraskelse, var den mye kjappere men meg. <<Søren.>> Mumlet jeg irritert for meg selv. I samme øyeblikk kom jeg på at jeg ikke hadde gidd beskjed til pappa at jeg hadde dratt. Jeg pustet tungt ut, og bestemte meg for å løpe bort til neste busstopp uansett hvor illeluktende jeg kom til å være når jeg forhåpentligvis rakk bussen.

Endelig, etter noen minutters løping gikk jeg inn på bussen. Jeg så irritert på bussjåføren, og ga han nøyaktig fjorten kroner i enkroninger for å irritere han litt ekstra. Sånn kan det gå. <<Takk for ingenting!>> Mumlet jeg irritert og satte meg bak i bussen. Jeg satte meg ned på ett sete med vindusplass, og så utover på landskapet. Jeg bestemte meg for å ringe pappa, og fant fram mobilen i jakkelommen. Jeg var den eneste passasjeren på bussen, så jeg slengte begge føttene over på de andre setene for å ha det litt ekstra chill etter ti minutters ekstra uforberedte løpeepisoder. <<Hallo?>> Spurte en hes stemme i mobilen. <<Hei, pappa! Sorry for at jeg vekte deg.>> Begynte jeg. Jeg kunne høre på lang vei at jeg hadde vekt han. Jeg så for meg han med den klossete sovesveisen hans og smilte for meg selv. Jeg hørte han grynte i bakgrunnen av smerte. Med en gang fikk jeg skyldfølelse, og bet tenna sammen. <<Jeg beklager at jeg ikke ga beskjed før, men jeg måtte ut litt, så jeg bestemte meg for å ta en liten shoppingsrunde.>> Løy jeg. Jeg hater å lyve, men denne gangen kunne jeg virkelig ikke fortelle sannheten. <<Det er greit, jenta mi. Kos deg!>> Sa han og la på. Stakkars fyr. Til vanlig hadde jeg fått både kjeft og smell, men nå hadde visst smerten tatt over. Igjen kom skyldfølelsen fram, men det var ikke noe jeg kunne gjøre med det nå.



<<Hei!>> En skikkelse kom mot meg. Jeg fikk ett smil om munnen av lettelse da jeg så hvem det var. Jeg hadde ikke tenkt på hvordan jeg skulle komme meg inn uten passord og koder, så jeg var heldig som møtte på han her ute. <<Hei!>> Svarte jeg tilbake og fortsatte å smile. <<Jeg hadde ikke ventet å se deg her igjen i dag!>> Sa Martin overraskende og smilte. <<Det var heller ikke planen, men det er en jeg må snakke med.>> Røpte jeg meg selv. Han bøyde seg ned for å knyte skolissen, som forresten var utrolig bra knuter på. Han måtte ha knytet de minst tjue ganger! Jeg ventet tolmodig, og brukte tiden på å se meg litt rundt. <<Hvem er det du skal snakke med?>> Spurte han og reiste seg opp igjen. <<Justin.>> Svarte jeg kort, og ventet på tilbakemeldingen som helt sikkert ikke var så positiv. Han stoppet opp og så på meg med ett <<hva ? er ? det ? som ? skjer ? blikk>> <<Han fortalte meg noe før jeg gikk tideligere i dag, som jeg bare ha svar på!>> Han begynte å gå igjen og så fortsatt like rart på meg. <<Du vet at verken jeg eller din far ville satt så stor pris på dette?>> Spurte han strengt og tastet inn kodene på inngangsdøren. <<Jeg vet det, men det er noe jeg bare ha svar på!>> Ba jeg. <<Du skal få lov for denne gang, men bare fordi jeg er snill!>> Sa han og smilte. Jeg ga han en rask klem for å vise takknemligheten min, og takket han. Jeg gikk fort mot "leiligheten" til Justin, og det var først da jeg kom på hvor dum jeg hadde vært.

Hvilke historie liker dere best, og hva er positivt og negativt med historiene? Er det noe jeg kan gjøre bedre? :)

God helg, Beliebers! 

 

8 kommentarer

Belieber

19.10.2012 kl.21:21

Det er absolutt ingenting du kan gjøre bedre enn det du allerede gjør! Du er verdens beste blogger!<3 Tusen takk

bieberhistorienorway

19.10.2012 kl.21:28

Belieber: Så utrolig fint krevet! Tusen takk for det! ?

Storiesforbeliebers.blogg.no

19.10.2012 kl.21:48

Jeg liker begge historiene dine, du er en fantastisk flink blogger. Men om jeg skal velge så velger jeg You again, syntes den er mer spennende, bare putte i litt mer drama så er den super! :D

bieberhistorienorway

19.10.2012 kl.21:58

Storiesforbeliebers.blogg.no: Det kommer nok litt drama etter vert, du!! ;)

Navn

19.10.2012 kl.22:07

meeer

Justindbieberhistorie

19.10.2012 kl.23:48

Jeg digger begge historiene dine!! Fast leser. :)

bieberhistorienorway

20.10.2012 kl.10:45

Justindbieberhistorie: Tusen takk for det! :)

Todaysbiebernews

20.10.2012 kl.17:53

Mer! <3 Jeg elsker designet ditt! <3

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits