Dangerous Love del 14

Da er maratonet over folkens! Jeg skulle egentlig ikke skrive mer på Dangerous Love i kveld, men siden det var så mange som spurte etter deler av den, så tenkte jeg å være litt snill mot dere siden jeg er så glad i dere! Vi får se hvor mange deler til det blir i kveld, men jeg satser på en eller to! :) Enjoy! :)

Igjen kjente jeg ett stikk i hjertet når jeg hørte navnet Justin. Jeg kjente jeg ble utrolig irritert av å høre navnet hans, og fikk lyst til å slå noe. <<Hva et det med han?>> Spurte jeg med sammenbitte tenner for å ikke begynne å freake ut og begynne å rope og skrike. <<Han nekter å snakke med meg, og roper bare at han vil snakke med deg og ingen andre, så jeg kommer hjem og henter deg også kjører vi bort igjen til politstasjonen?>> Sa han. Hva fikk Justin til å tro at jeg ville komme, når han hadde oppført seg slik som han gjorde. <<Jeg vet ikke helt, jeg har veldig vondt i hodet, pappa!>> Sa jeg og stirret på veggen. Det var sant at jeg hadde vondt i hodet, men det hadde egentlig blitt mye bedre. <<Du virket mye bedre når jeg var med deg isted, men det er greit. Du skal få slippe!>> Sa han og hørtes trist ut. Stakkars mann som måtte klare å kontrollere en drittunge som Justin! <<Greit, bare hent meg.>> Overga jeg meg. <<Tusen takk, vennen!>> Sa han lettet. Jeg kunne høre på stemmen hans at han ble utrolig lettet, og skuldrene hans kunne endelig synke ned igjen.

<<Hvorfor vil han snakke med deg?>> Spurte pappa og fulgte med på veien. <<Jeg vet ikke?>> Prøvde jeg meg og så ut vinduet for å ikke bli avslørt. Jeg følte at han så rart mot meg, men jeg kunne virkelig ikke avsløre noe for han enda. <<Liker han deg eller noe sånn?>> Spurte han og fulgte med på veien da jeg så mot han. Han sa den setningen veldig rart. Med rart tonefall og måten han sa det på. <<Nei, hva får deg til å tro det?>> Spurte jeg og hevet ett øyenbryn. Jeg så ut vinduet igjen, og kunne se at pappa så på meg. Han lo en liten rar latter før han begynte å snakke: <<Nei, ung kjærlighet vet du!>> Sa han og smilte til meg. Jeg smilte ett lite falskt smil tilbake, for akkurat nå ville jeg ikke smile i det hele tatt. Men jeg gjør dette for pappa, og ingen andre. Spessielt ikke for Justin, så jeg må fokusere og ikke bli sur på pappa for ingenting. Jeg satte på radioen for å ikke få så utrolig pinelig stillhet etter det vi nettopp hadde snakket om.

<<Er du klar?>> Spurte pappa og parkerte bilen mellom to andre biler på parkeringsplassen utenfor politistasjonen. Selvfølgelig var jeg ikke klar! Jeg har ingen anelse om hva som kommer til å skje, bortsett fra at jeg skal møte en grinete drittunge. Bare tanken på Justin gjorde meg sprø, og jeg fikk lyst til å slå noe. <<Pappa, hodepinen blir verre.>> Løy jeg. Jeg hatet å lyve, spessielt for pappa, men jeg takler det ikke. Først fikk jeg denne følelsen fordi jeg trodde jeg likte Justin, men når jeg fikk vite at han hadde drept en person, da endret alt seg! Jeg hadde fortsatt den samme følelsen, bare at følelsen ikke lenger ga følelsen av lykke, men av redsel og sorg. <<Jeg vet hvordan du har det, jenta mi, men kan du være så snill å gjøre dette for meg? Det kommer ikke til å ta lang tid i det hele tatt! Jeg skal ikke presse deg og tvinge deg til noe du ikke vil, men jeg håper at du vil gjøre dette for meg!>> Sa han og tok hånden sin på min. Vi satt fortsatt i bilen og hadde ikke rørt oss av flekken. Jeg kjente at jo lengre jeg satt her i bilen, jo dårligere ble jeg. Jeg fikk faktisk hodepine og ble svimmel av dette, så jeg hadde visst ikke løyet for han likevel! <<Greit, men da må vi gå nå før hodepinen tar helt over!>> Sa jeg og løsnet setebeltet. <<Aye aye kaptein!>> Sa han og tok hånden for pannen og tok den ut igjen som en sjørøver. Jeg bare ristet på hodet og smilte. Forholdet mellom meg og pappa hadde alltid vært sterkt og spessielt. Spessielt etter at mamma døde, hadde vi fått enda sterkere bånd. Ikke bare fordi vi elsker hverandre, men fordi vi visste at vi måtte ta vare på hverandre, fordi han er den eneste jeg har, og jeg er den eneste han har igjen. Vi gikk ut av bilen, og satte kursen mot politistasjonen. Jeg hadde ikke vært så nervøs på lenge! Jeg gikk med sakte og nervøse skritt mot døren. Pappa registrerte det, men sa ingenting.

Jeg vet at det ble en dårlig slutt på denne delen, derfor har jeg tenkt å skrive en siste del for i kveld for å gjøre det godt igjen! :)

Håper på noen kommentarer nå da, siden jeg er så snill! ;)

 

2 kommentarer

Belieber-forever!<3

28.10.2012 kl.20:56

Meeer!

jdbjmstorys

28.10.2012 kl.21:02

Meeer! :O

Skriv en ny kommentar

bieberhistorienorway

bieberhistorienorway

13, Bergen

Hei! Jeg er en jente på 13 år som elsker Justin Bieber. Det er jeg sikker på at andre også gjør, det er derfor jeg har laget en historieblogg om Justin. Jeg kommer til å legge ut 1-5 deler om dagen, og ha noen maraton her og der. Jeg blir super glad for kommentarer, og håper dere liker bloggen. Vel, vi blogges! <3

Kategorier

Arkiv

hits